Forrige side om lyd
Innhold/index
Tilbake til Romplan
Neste side om oppvarmingsøvelser
Akkari makkar. Finnes på nettsiden barnesanger under ellinger.

Home



Innhold



Romplan



Entré



Første etasje



Mediateket



Auditoriet



Kunnskaps-

basen



Lærer

værelset



Annekset



Filosofi

loftet



Eksterne ressurser


Ren skjorte i en fei. Kanon
Om hørsel

Talespråket er det som blir snakket


speech1.jpg
Talespråket er den formen av språket som består i artikulerte lyder, til forskjell fra skriftspråk og tegnspråk. Talespråket er det som blir snakket. Språket vårt er den primære inngangsporten til sosialisering i samfunnet. Å forstå det som blir sagt, og å kunne gi uttrykk for egne tanker, følelser og meninger er viktig for å skjønne hva som skjer, samhandle med andre og ha medinnflytelse i ulike sammenhenger. Språket gjør oss i stand til å snakke om og utvikle begreper og tanker, og gjøre det mulig å kommunisere dette til hverandre i sosiale sammenhenger. Dette gjelder uansett om man bruker tegnspråk, skriftspråk eller talespråk.

Talespråket dannes på bakgrunn av gjentatte erfaringer med å høre tale. Det skjer ved at barnet oppfatter mange gjentakelser og variasjoner i miljøet sitt og ved at barnet bruker språket kreativt. Språkutviklingen for talte språk kan deles ofte inn i tre hovedtrinn:
Evnen til å:
  • lytte ut talespråk
  • forstå talespråk
  • gi respons ved å tale (snakke)


Talespråket består av språklyder


lesestoff.jpg
www.rudkom.dk
Når vi snakker produserer vi en strøm av lyder. Slike språklyder kan oppdeles i små elementer, mindre enn setninger, mindre enn ord og helt ned til de aller minste elementene språket er sammensatt av. Den enkelte lille språklyd kalles et fon (som lydene, /g/, /e/, /i/ etc.) Disse kan settes sammen på mange måter, slik at de gir mening for oss. Talespråket vårt koder altså ulike sammensetninger av forskjellige språklyder. Hvordan de er satt sammen avgjør hvilken betydning og mening ordene får.

Vokalene er de lydene vi lett synger på: a, e, i, o, u, y, æ, ø og å. Konsonantene** er resten av lydene, de som ofte gir mening til språket; som p-t-k/b-d-g. Fonetisk sett er en konsonant (også kalt medlyd) en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen.

Det er vanskelig å forstå språk og gjenkjenne ord når konsonantene tas vekk! Derfor kan personer med hørseltap ha problemer med å oppfatte tale.

Utvalget av språklyder er fast innenfor hvert enkelt språk, men varierer noe fra språk til språk. Asiatiske språk har f.eks. flere språklyder som vi ikke har i våre nordiske språk. Det finnes for eksempel også afrikanske språk som bruker klikkelyder i tillegg til andre språklyder. I talespråket gis disse lydene mening, på samme måte som alle de andre lydene vi lager i munnhulen. Det som gjør at vi kan snakke, er stemmeorganet.


Stemmeorganet


rsa1p9.gif
Nesehulrom (co. The
Anatomy Project 1997)
Stemmen lages ved at luft fra lungene passerer via luftrøret gjennom halsen og setter stemmebåndene der i bevegelse. Det er et sinnrikt system av muskler i magemusklene, mellomgulvet, strupehodet, munnen, tunga og leppene, som gjør at vi kan lage hørbar lyd.

Når vi snakker eller synger strammes musklene, og stemmebåndene strammes, til vi kan høre at vi har den tonen vi vil lage. Lyden som stemmebåndene lager blir forsterket av resonansrom i hodet og brystkassa. I hodet er det selve munnhulen, og nesehulrom med bihuler som klinger med når vi synger eller snakker.

Se en interaktiv flash-animasjon: http://www.uiowa.edu/~acadtech/phonetics/#


Utvikling av taleproduksjon



I løpet av det første leveåret opparbeider spedbarn kontroll over artikulasjonsmuskulaturen sin gjennom vokal lek og babling. Ved å øve på å produsere ulike typer lyd, får barna også viktig auditiv tilbakemelding på hvordan de lydene som de lager høres ut. Dette gir dem et grunnlag for å finjustere bevegelsene i taleorganene slik at taleproduksjonen etter hvert blir mest mulig lik den voksnes. Vi lærer oss å uttale talespråket slik det til enhver tid brukes der vi vokser opp.

Som all annen motorisk utvikling, fremkommer talespråklige ferdigheter som et resultat av erfaring og trening. Mestring av morsmålets lyder og lydkombinasjoner er en prosess som pågår gjennom hele førskolealderen. Parallelt med at barnet utvikler sine talespråklige ferdigheter øker også språkforståelsen og begrepsforståelsen.


Fonemer


taleanatomi.jpg
Klikk for større bilde
www.pbs.org
Fonemer er de minste byggesteinene i språket vårt; de minste lydenhetene med betydningsskillende funksjon, uten at de har en egen betydning. De lages i munnhulen, ved å forme tunge og lepper, mens stemmebåndene settes i bevegelse.

Vi oppfatter lydene og forstår dem selv om det blir uttalt av en voksen, et barn, en norsk eller en engelsk person, eller om lyden står i begynnelsen eller i slutten av et ord. Vi oppfatter lydene som like, men i virkeligheten er lydene aldri fysisk helt like, fordi de påvirkes av hvem som uttaler dem og de lydene de uttales i sammenheng med. De lydene som kommer før eller etter i et ord påvirker likevel ikke så mye at vi til vanlig er i tvil om hvilken lyd det er.

Språklyder påvirkes altså av de lydene som kommer før og etter dem, og på den måten kan de bli likere hverandre. "Tann" og "tam" består av tre lyder hver, og de to like lydene er "t" og "a". Det som skiller disse ordene fra hverandre betydningsmessig, er forskjellen på «n» og «m». Men hvis man for eksempel sier «tannpasta», kan man – om man hører ekstra godt etter – merke at man ofte uttaler en "m" her istedenfor en "n". Tampasta?

I det engelske språket har man f noe man kaller en "intrusive r". Når man skal lese eller si for eksempel "Laura and I" sies det ofte "Laura r'an' I". Slike "innskudd" hjelper språklydene i talen til å "henge sammen", men fleste er ikke bevisst på dette i løpende tale.


Stemt lyd


stemtlabial.jpg
www.forproven.
hf.ntnu.no
Når lyd dannes ved å presses gjennom strupehodet, får vi en stemt lyd. Denne stemte lyden er talens grunntone. Alle språklyder kan beskrives med bestemte svingninger som bilde på et frekvensmønster. Hver enkelt lyd har sitt eget spesielle spektrum, dvs. en karakteristisk fordeling av intensitet i de forskjellige frekvensområdene.


Språklyd


skyss.jpg
www.aka.uib.no
Språklyd er en rekke svingninger som kan beskrives som grunntoner og overtoner. Når vi uttaler f.eks. fonemene /i/ - /o/ -/a/ vil vi merke at lydene lages ulike steder i taleapparatet. Med munn, tunge, svelg og kjeve lager vi forskjellig åpning og plass for lydstrømmen. Dette gjør svingningene forskjellige og lydene blir ulike. Når taleorganene formes, møter luftstrømmen innsnevringer og passasjer på sin vei ut fra stemmebånd, hals og nese og munnhule.

Sammenhengen som lydene opptrer i bestemmer hvordan vi oppfatter dem: For eksempel KJ-lyden som mange uttaler som sj. Kyss meg? Skyss meg? Sjyss hva?


Vokaler og overtoner


tekst_spektro.jpg
www.notam02.no/DSP/
tekst_spektro.jpg
Større bilde
Vokalene (språklydene a, e, i etc.) utformes ved at en grunntone lages når luftstrømmen presses gjennom strupehodet. Taleapparatet innstilles til å lage språklyden og får på den måten bestemte resonansrom som lager sine bestemte overtoner av grunntonen. Disse tonene har et helt bestemt frekvensmønster. Overtonene kan beskrives som frekvensområder med særlig sterke delsvingninger (formanter).

Enkelttoner fra et musikinstrument eller fra en sanger har et harmonisk spektrum med en helt spesiell struktur. Et harmonisk spektrum består av en grunntone og et antall overtoner, som ligger med jevn avstand fra grunntonen og opp. Hvis grunntonen er 100 Hz (100 svingninger pr. sekund), vil overtonerne ligge på 200 Hz, 300 Hz, 400 Hz osv. Styrken på de forskjellige overtoner bestemmer lydens klangfarge. Musikinstrumenter har forskjellig klangfarge, og de forskjellige vokaler i menneskets stemme har sine egne klangfarger.


Hvorfor er stemmer forskjellige?



Varierende størrelse på resonansrom i hode og kropp og ulik tykkelse og lengde på stemmebåndene gjør stemmene forskjellige, og derfor kan vi kjenne igjen personer på stemmen.

femalevoice.jpg
supersopraan.web-log.nl
Klikk for større bilde
En mannsstemme vil i gjennomsnitt lage språklyder som er "mørke", fordi grunntonen i stemmen er lavfrekvent. I gjennomsnittlig frekvens er grunntonen noe høyere hos kvinnestemmer, fordi kvinners stemmebånd er kortere og tynnere enn hos menn. Tonen svinger derfor raskere og blir lysere. Barns stemmebånd er enda kortere og tynnere, og derfor er grunntonen i barns stemmer enda lysere.

Klik her for å høre de enkelte tonene i spektrogrammet hver for seg. Tonene som du hører, er i en naturtoneskala//. Det er de samme toner som du hører på en seljeføyte/blokkfløyte.
Når vi mikser (summerer) alle disse deltonene sammen, får vi en tone som du kan høre her.

Stemmekvalitet sier noe om en enkelt stemmes særpreg. Den er et produkt av flere fysiologiske faktorer: stemmeorganenes størrelse, munnhulas form, stemmeleppenes lengde og tykkelse og grad av muskelstramminger. Hver stemme er unik, som et fingeravtrykk.


Grunntoneområder for stemmer


sommerfugl.jpg
Gjennomsnittstallene for grunntone i tale er:
Grunntone i mannsstemme 130 Hz
Grunntone i kvinnestemme 225 Hz
Grunntone i barnestemme 265 Hz


Hvor er ditt eget naturlige stemmeleie?



Ditt naturlige stemmeleie ligger vanligvis det toneleiet som du prater i når du snakker uten å tenke over det. Mange snakker lysere enn vanlig når de blir stresset. Du har sikker opplevd at når andre synger, så passer ikke det deg, de synger kanskje enten for høyt eller for dypt til at det er behagelig for deg.

Når du skal synge ulike stemmegrupper i kor, er det greit å vite sitt eget naturlige stemmeleie. Det samme når du skal synge og må velge toneart til sangene for at de skal passe din stemme. Når du skal synge, kan det være lurt å finne ut hva som er ditt naturlige registeromfang, og dersom du ikke vet det; om du er bass, baryton, tenor, alt, mezzosopran eller sopran. Du kan sjekke det ved et piano eller her på videoen, men ikke gå lenger opp eller ned enn at det er komfortabelt, hvis du synger med tonene som du kan høre her:


Noter den bokstaven og det tallet som setter grensene for din stemme i bunn og topp. Da finner du rekkevidden av stemmen din og ditt beste stemmeleie for sang.

Ett eksempel: I denne testen når når jeg bunnen på C3 og toppen på C6. Det betyr at jeg er sopran. Men det komfortable sangleiet mitt har ikke så stort omfang. Det klinger best omtrent fra en d (fra nøkkelhullet på pianoet) til høyre og en oktav opp. Særlig nedover i det "mørke", mister stemmen min klang, og virker matt og kraftløs.
En alt-stemme er derimot mer klangfull mot de dypeste tonene. I "bunnen" er bassen på sitt beste!


Stemmevansker


språksentre.jpg
Klikk på bildet
Stemmevansker kan oppstå ved ulike skader og forstyrrelser knyttet til lydproduksjon ved tale. Det kan være ulike typer skader, både på stemmebånd om omliggende muskler. Når du hvisker, bruker du bare en del av stemmebåndene. Hvis du er forkjølet og stemmen er hes, er det bedre å ti stille enn å hviske.

Talevansker kan skyldes vansker med forståelse og produksjon av språk som har oppstått på grunn av skader i språksentrene i hjernen. vi har hovedsaklig to språksentre:
1. Wernickes språksenter: Skader her gjør det vanskelig å forstå å motta tale - hva sier andre?
2. Broccas språksenter: Skader her fører til vansker med å snakke eller uttrykke seg språklig.

http://instruct.uwo.ca/anatomy/530/langcx3.gif
http://instruct.uwo.ca/anatomy/530/langcx1.gif


Ressurser



Læretekster for lyd som er utarbeidet for skolen gjennom notam dsp.


Ressurser: http://www.notam02.no/DSP02/
Notams lydarkiv : http://www.notam02.no/DSP02/index.php?page=321


Se hvordan pustesystemet virker i en flash-animasjon: http://www.lungusa.org/site/pp.asp?c=dvLUK9O0E&b=22576


Se strupehodet her: http://sprojects.mmi.mcgill.ca/larynx/notes/n_frames.htm
Musklene i strupehodet ser du her: http://sprojects.mmi.mcgill.ca/larynx/notes/n_frames.htm

vocal1.gif
Klikk på bildet
Video: http://hct.ece.ubc.ca/videos/TongueNGroove/TongueNGroove.mpg
http://hct.ece.ubc.ca/research/speech/index.html#downloads
http://www.uiowa.edu/~acadtech/phonetics/anatomy.htm
http://www.sansetap.no/smabarn-horsel/deltakelse/kommunikasjon/talesprak/taleutvikling/

Neste side oppvarmingsøvelser
Nettstedet er opprettet av Siri Randem
Sist oppdatert 04.09.2013