Sangboka Rundsanger og kanon


Home



Innholdsfortegnelse/Index



Tilbake til romplan



Til neste side:Om lyd

Jubilate. Kanon i 6 stemmer

Home



Innhold



Romplan



Entré



Første etasje



Mediateket



Auditoriet



Kunnskaps-

basen



Lærer

værelset



Annekset



Filosofi

loftet



Eksterne ressurser


Solen har stått opp. Kanon

Ørene er vår kanal til hørsel


oerene.jpg
Ørene er vår viktigste kanal til hørsel og opplevelsen av lyd. Hørselen har dessuten mange funksjoner som man ikke tenker over:
  1. Den gir oss en forbindelse til den verden vi lever i
  2. Den kan varsle om fare og fungerer som et signal med en forventning om at noe skal skje
  3. Den sier oss noe om retning og avstand
  4. Den kan innstilles på både "fjerne" og "nære" lydkilder; - vi kan velge hørselsfokus

Hørselen er en sans som gir oss en tilkopling til verden gjennom det lydmiljøet som omgir oss. Hørselen kan for eksempel gi oss signaler om at noe er i ferd med å skje, og gir ellers mye informasjon om ting som skjer rundt oss.

Hørselen er vår viktigste kanal til talespråket, som igjen har stor betydning for språklig, intellektuell, sosial og emosjonell utvikling. Vi bruker hørselen til å lære oss talespråket, til å lære å lese og til å orientere oss i en verden av lyder. Hørselen er særlig viktig for å fange opp det som blir sagt i sosiale sammenhenger.

Ordet "hørselshemmet" blir i dag brukt som en fellesbetegnelse på alle som har et hørselstap. Gruppen hørselshemmete har til felles at de ikke uten videre kan ta del i kommunikasjon eller innhente informasjon som formidles auditivt (gjennom hørselen).


Hørselen - et fantastisk system


ambolt.png
Hørselen er et fantastisk system, som er spesialbygget for å fange opp lydbølger. Vi har det ytre øret som fanger opp lydbølger og leder dem mot trommehinna. Tommehinna vibrerer og denne vibrasjonen forplanter seg til ambolten, hammeren og stigbøylen i mellomøret.

Hammeren, ambolten og stigbøylen er tre små, beinete knokler i mellomøret som står i forbindelse med hverandre, og som banker på det ovale vindu i sneglehuset (cochlea) i takt med trommehinnas bevegelser.

I mellomøret er det luft. Dette betyr at vi kan utligne trykket i ørene gjennom det som kalles øretrompeten(det eustatiske rør). Øretrompeten er en luftfylt kanal som står i forbindelse med svelget. Det kan vi merke når vi gjesper eller tygger tyggegummi. Når vi sitter i fly må vi utjevne trykkforskjeller ved oppstigning og ved landing, ellers får vi smerter i ørene. Vi kan gape, gjespe eller tygge tyggegummi.


Sneglehuset


promenadecochlea.jpg
Bildet: www.speechandhearing.net
Sneglehuset er fylt med seig væske som settes i bevegelse når stigbøylen banker på vinduet. Gjennom trommehinna omformes lydbølgene til det man kan kalle mekaniske svingninger i de små beinknoklene vi finner i mellomøret. Disse svingningene forplantes til det indre øret gjennom bankingen av stigbøylen på det runde vindu.

Bankingen på vinduet lager bølger i væsken inni sneglehuset. Disse bølgebevegelsene stimulerer de hårlignende hørselcellene til å fyre av elektrokjemiske signaler, som formidles gjennom hørselnerven til hjernens hørselsenter, der alt fortolkes.


Det indre øret


musesneglehus.jpg
Når lydbølgene setter trommehinna i bevegelse, vil stigbøylens fotplate svinge raskt fram og tilbake mot det ovale vindu. Det ovale vindu er egentlig en bevegelig membran. Den "bankingen" som stigbøylen utfører på membranen i det runde vindu på sneglehuset, setter i gang bølgebevegelser i ørevæsken i det indre øret. Denne bølgebevegelsen er det som kalles en "vandrende bølge". Den forplanter seg gjennom sneglehuset og påvirke hørselnerven.


Bildet:www.neurosci.umn.edu. Her ser du et musesneglehus.


Hørselsnerven


bolge.jpg
Bildet: www.bellona.no
Inni sneglehuset (cochlea) ligger hørselsnerven kveilet som en slange. På denne "slangen" er det hårceller: ca. 13400 ytre, og 3400 indre. Hvor på "slangen" disse hårcellene sitter (hodet eller halen), bestemmer hvilken frekvens du hører. Inni sneglehuset ligger altså en hel rekke av hørselsceller.

Den vandrende bølgen blir plukket opp av disse hårlingnende cellene. Hørselscellene ligger i en slags gele og beveger seg når ørevæsken bølger innover. Dette er nerveceller som står i forbindelse med hørselsnerven som går opp til hørselssenteret i hjernen. Når disse nervecellene beveger seg i væsken, fyres det av en rekke små biokjemiske reaksjoner som gir elektriske stimuli til hørselsnerven. Det er disse elektriske signalene som hjernen tolker som lyd i hjernens hørselsenter.


Hvordan fungerer hørselen?


Audiogram
Audiometri
Balanseorganet
Det indre øret
Det ytre øret
Lyd
Hjernens hørselsenter
Høreapparat
Hørselen
Hørselsystemet
Hørseltap
Hørselhemming
Mellomøret
Råd til hørende og hørselhemmede i samtale og skole
Sneglehuset
Trommehinna


Flash-hørsel
Lyden kommer inn i det ytre øret. Trommehinna beveger de små knoklene i mellomøret. Knoklene "banker" på en membran i sneglehuset. I sneglehuset er det hørselceller som sender ut elektrokjemiske signaler. De elektriske signalene føres til hørselsenteret i hjernen via hørselnerven, som ligger kveilet i sneglehuset. (Se hørselsystemet.)

oeret.jpg
Her kan du se en aktiv grafikk av lyd og øre


Balanseorganet er forbundet med hørselsystemet


bueganger.jpg
Bildet:www.sundhedsguiden.dk
De tre runde "hornene" på bildet til venstre er balanseorganet . De kalles for buegangene.

Sneglehuset er koplet til tre bueganger, som inneholder væske og celler som registrerer bevegelse og retning. Dette er svært viktig for hvordan vi opplever verden, og forteller oss hva som er opp og ned, om vi er i bevegelse eller om vi står stille.

Væsken i det indre øret settes i bevegelse. Cochleanerven sender elektriske signaler til hørselssenteret i hjernen. Vestibularnerven fra balanseorganet sender beskjed om bevegelse til hjernen.


Audiometri - måling av hørselen


audiologisktest.jpg
bildet: www.ug.dk
Din evne til å høre lyder kan måles ved hjelp av audiometri hos en øre-nese-hals lege, audiograf eller audiopedagog. Også helsesøster på skolen kan foreta audiometri. Du får på øreklokker og den som tester hørselen din sender lyder i ulik styrke og tonehøyde inn i øreklokkene dine. Du gir tegn når du hører lyd. Så noteres terskelverdiene på det som kalles et audiogram.

Etter hørselstesten er gjennomført får du audiogrammet, som forteller deg på hvilke frekvenser du hører godt eller dårlig. Legen, audiopedagogen eller audiografen kan tolke audioframmet for å fimme ut hva slags hørselstap du har. Det finnes flere typer høreapparater som kan forsterke lyd, tilpasset den enkeltes hørselstap.


Evnen til å oppfatte lyder og tale - talebananen



Evnen til å oppfatte ulike lyder - det vil si hørselen - kan måles, og settes opp i et skjema over frekvens og hørenivå i decibel. For å finne ut hvordan hørselen din er, kan du nemlig få utført en audiometri. Resultatet framkommer i et audiogram. Det området der hørselen kan oppfatte tale, kan vises ved hjelp av talebananen. Under ser du bilde av en slik talebanan (dansk). Den viser hvor de ulike språklydene ligger i et frekvensskjema.

Fuglesang ligger på 7000-8000 Herz, mellom 0-20 desibel. Skuddskader (støy) er vanlig ved 6000 Herz.
Da kan du få problemer med å høres, th og fuglesang, for eksempel.


lydbananenstor.jpg


Høregrense 0 dB
Rasling i løv 10 - 20 dB
Hvisking 30 - 40 dB
Lavmælt tale 50 - 60 dB
Vanlig tale 60 - 70 dB
Bil, 10 m borte 70 - 80 dB
Høye rop 80 - 90 dB
Jetfly, 300 m borte 100 -120dB
Smertegrense 130 - 140 dB


Bildet:dph.dk/default. asp?ID=123&pID=99


Desibel



Desibel (dB) er et mål for forholdetmellom to tall, som oftest brukt i forbindelse med lydstyrke. I akustikken brukes dB for å uttrykke (det logaritmiske) forholdet mellom lydenergien i den lyden vi ønsker å måle,i forhold til energien i den svakeste lyden.

Det er stor forskjell mellom lyd på 0 desibel, og lyd som oppfattes som smertefull. Tallskalaen som benyttes ved angivelse av lydstyrke er logaritmisk. Det betyr at tallverdiene økes ved å ganges med seg selv fra enhet til enhet. Det er et stort sprang i lydstyrken mellom f.eks. 50 og 51 dB og svært stort mellom 50 og 60 dB.


Måling av hørselsvansker i dB


hearingaids.jpg
Hørselsvansker kan inndeles med en beskrivelse av tallverdier fra en gjennomsnittlig høreterskel (målt innenfor taleområdets frekvenser):
Lett hørselstap: 20 - 40 dB
Moderat hørselstap: 40 - 60 dB
Alvorlig hørselstap: 60 - 80 dB
Døvhet: hørselstap over 80 dB


Hva betyr et hørseltap på 60 desibel?


Bildet: www.havbasserne.dksnegle.jpg
Desibel brukes ofte for å angi graden av hørselstap. Om en person på en viss frekvens har et hørselstap på f.eks. 60 dB, betyr det at personen trenger 60 dB sterkere lydstyrke enn en normalthørende for å oppfatte lyden ved denne frekvensen. Et høreapparat kan forsterke lyden.

I motsetning til vanlig synssvekkelse som ofte kan rettes tilfredsstillende opp med briller, kan ikke hørselstap rettes opp 100 prosent. Ikke alle typer hørselstap kan korrigeres. Mange hørseltap kan likevel avhjelpes ved bruk av høreapparater. Høreappartene fungerer ved å forsterke den lyden som går inn øret. Med høreapparat vil evnen til å høre løftes opp. Men merk at hørselen likevel ikke fungerer "normalt".

Det kan fortsatt være vanskelig å skille lyder fra hverandre, og finne retningen på hvor lyden kommer fra. Det kan også være vanskelig å fokusere på en som snakker framfor andre, det vil si at det kan være vanskelig å sjalte ut unødvendig lyd.


Hørseltap og årsaker


hoersel.jpg
Hørseltap og hørselhemminger kan ha mange årsaker, knyttet til hvor skaden som forårsaker hørseltapet sitter. Det kan være skader i ytre øre, mellomøret eller det indre øret. Skader på hørselsnerven, eller i hørselssenteret i hjernen, kan også gi hørselsvansker.

Skadene kan være medfødte, ha oppstått gjennom ytre skade, på grunn av sykdomstilstander, infeksjoner eller gjennom medisinering. For eksempel kan noen typer antibiotika (som ikke brukes i Norge til vanlig i dag) gi hørselsskader. Den vanligste infeksjonen som kan føre til døvhet i dag, er hjernehinnebetennelse.

Et høreapparat kan hjelpe til å forsterke lydene slik at du kan oppfatte tale bedre hvis du hører dårlig. Et cochleaimplantantat kan være et alternativ for dem som ikke kan høre tale bedre med et vanlig høreapparat.


Hva vil det si å være hørselshemmet?


hearing loss.jpg
Å være hørselhemmet betyr at man enten helt, eller delvis, ikke greier å oppfatte eller forstå lyder og tale. Betegnelsen hørselshemmede omfatter dermed både døve og tunghørte. Hørseltap kan være biologisk betinget, eller det kan være påvirket av ytre forhold. Det kan skyldes arv, sykdom eller skade. Et hørseltap kan også være et resultat av naturlige aldringsprosesser.

I Norge regner vi med at 10% av befolkningen er hørselshemmet. Man kan være høygradig hørselhemmet eller lavgradig, eller man kan være døv. Det er forskjell på å "høre dårlig" og å være totalt døv, det å være født døv, og det å bli døv i voksen alder (døvblitt). Å miste all hørselen plutselig, kan være dramatisk, for uten hørselen blir du brått totalt isolert fra lydmiljøet rundt deg.

Alvorlige hørselstap gir ofte store sosiale konsekvenser, fordi det er vanskelig å oppfatte talespråket. I talespråket er det først og fremst konsonantene som gjør at vi forstår språket vårt. Konsonantene, særlig de ustemte, er både høyfrekvente og lydsvake. Hører du dem ikke, medfører det at evnen til å forstå tale, ofte reduseres mer enn evnen til å høre lyd. De fleste hørselsskader i sneglehuset forårsaker både hørselstap og forvregning av lyden. Når lyden er forvrengt, er den så annerledes at den kan være vanskelig å fortolke. Det kan for eksempel være som å høre Donald Duck snakke i stedet for en vanlig stemme, eller som å høre på to radiostasjoner samtidig. Ved sterk støyskade og alderssvekket hørsel oppleves det kanskje slik: at ”man kan høre alt, men forstår likevel ikke hva som blir sagt”.

Hørselen har dessuten mange funksjoner man ikke tenker over. Hørselen gir oss en forbindelse til den verden vi lever i, den kan varsle om fare, den sier oss noe om retning og avstand, og hørselen kan innstilles på både "fjerne" og "nære" lydkilder. Hørselen er særlig viktig for å fange opp det som blir sagt i sosiale sammenhenger. Vi bruker hørselen til å lære oss språket, til å lære å lese og til å orientere oss i en verden av lyder. Å høre dårlig er derfor et upraktisk handikap i hverdagen, og det er mye informasjon som kan gå tapt, som hørende ser på som en selvfølge.

Uten god hørsel får du kanskje ikke med deg beskjeder om at toget er forsinket når meldingen gis over høytaleren, du hører ikke røykvarsleren og heller ikke dørklokka. Du hører ikke traktoren som kommer bak deg, eller han som sykler forbi og bruker bjella.

Det kan også være svært vanskelig å oppfatte hva som skjer i sosiale sammenhenger, i butikken, i familien, eller i selskapet. Når vi snakker, lager vi mange komplekse lyder. Det krever stor innsats å følge med i en samtale. Det er for eksempel ikke morsomt å sitte i familieselskaper i timevis og ikke få med seg hva folk sier! Det er kjedelig, og man kan fort føle at man er utenfor fellesskapet - det som de andre ser ut til å dele med glød og iver. Da kan man jammen bli litt misunnelig og sur også. Mange som hører dårlig velger derfor heller å finne på noe annet: lese avisa eller å gå tur med bikkja.

Det å gå på skolen kan også by på utfordringer, hvis du som hørselhemmet går på vanlig "hørende" skole. Ikke minst kan det være vanskelig når folk man snakker med ikke tar seg bryet med å gjenta det de har sagt, når det blir klart at det som blir sagt ikke oppfattes med en gang, og bare svarer "Glem det!".


Glem det!???





En film av HLF Briskeby Kompetansesenter


"Er du helt døv, eller?"


puslespill.jpg
Mange opplever hørselstap og døvhet som et sosialt problem. Når du ikke hører, er det lett å misoppfatte hva som blir sagt og svare på noe annet enn det det blir spurt, om, for eksempel. Det betyr ikke at man er dum eller at det er forståelsen det er noe i veien med. Det er bare det at man ikke oppfatter hva som blir sagt. De fleste har vel lest eventyret "Goddag mann! Økseskaft!" Det er ikke lett for mannen i eventyret som prøver å gjette seg til hva de besøkende kommer til å si, og lager seg ferdige svar.

Det kan være ubehagelig å bli konfrontert med at man hører dårlig og ikke oppfatter det som blir sagt. Man må be folk gjenta det de sa, og mange man møter blir kanskje både brydde, irriterte eller usikre når de må si ting om igjen. Så blir man kanskje usikker og brydd selv, og velger å late som ingenting. Så kan man som hørselhemmet lett bli oppfattet av andre som litt "rar" fordi man oppfører seg "annerledes".

For eksempel må man som hørselhemmet ha øyenkontakt og kunne se munnen til den som snakker hele tiden. Synes du som hørende at det kanskje blir litt intenst å "stirre" slik på hverandre når man snakker sammen? Det er ikke snakk om noen forelskelse eller overdreven interesse fra den hørselhemmedes side; det er bare det at å ha øyenkontakt hjelper på munnavlesning og forståelse av talespråket.

Husk at det bare er hørselen som ikke fungerer som normalt hos en som er hørselshemmet - ellers er vi som hører og ikke hører ganske vanlige og normale alle sammen!

Mange bruker dessverre ordet "døv" som synonym for "dum"; sikkert fordi de ikke tenker seg godt nok om. I Lyngbø og Hærlands TV program "Big Bang" brukte for eksempel Anne Kat Hærland ordet døv i betydningen dum flere ganger. Programlederne er ofte veldig morsomme, men akkurat dette var det ikke spesielt moro å høre!

Det er trist at det settes likhetstegn mellom døv og dum! Mange hørselhemmede er nemlig veldig flinke til å sette sammen små brodder av informasjon til et stort og ofte riktig hele. Tenk deg for eksempel at du har et puslespill der mange biter mangler. Da er det godt gjort å gjette seg til hva hele bildet dreier seg om! Slike auditive puslespill legger hørselhemmede og døve hver eneste dag når de snakker med hørende!

Så neste gang du som hører godt snakker med en hørselhemmet person: Tenk at denne personen jammen er flink og klok som faktisk greier å oppfatte hva du snakker om, og hva du sier - på tross av hørseltapet!


Råd til hørende og hørselhemmede i samtale og i skole


shoe.jpg
Alle mennesker er forskjellige, og vi har alle ulike behov. Disse rådene under er generelle, og behøver ikke gjelde alle. Her er det ett ordtak vi kan ha i mente mens vi leser:

"Den vet best hvor skoen trykker, som har den på!"


Råd til den hørende når du snakker med en hørselshemmet


eyecontact.jpg
  • Stå eller sitt slik at lyset faller på ansiktet ditt; da er det lettere å munnavlese deg
  • Munnavlesning er en teknikk som hørselhemmete bruker for å lette talespråkoppfattelsen
  • Se rett på den du snakker med; øyenkontakt gjør det lettere å forstå tale og mening
  • Gjør den du snakker med oppmerksom på at du snakker eller skal til å si noe (få øyenkontakt, vink litt, klapp vedkommende på armen eller på skulderen)
  • Snakk rolig og normalt tydelig - ikke ras avgårde i hui og hast
  • Bruk normal styrke og stemmeleie på stemmen - ikke rop - den som er helt døv hører det ikke likevel, og den med høreapparat kan synes det er veldig ubehagelig
  • Turtaking - i alle samtaler er det vanlig med pauser i dialogen hvor man lytter til de andre - ikke snakk i munnen på hverandre, hvis dere er flere
  • Fortell gjerne hvilket tema dere snakker om, hvis dere er flere
  • Vis gjerne hva du snakker om med kroppen, og med naturlige tegn (f. eks. nikke, riste på hodet eller peke)
  • Gjenta det du sa, dersom du forstår at det du har sagt er misoppfattet
  • Ikke snakk med ryggen til, eller på vei ut av rommet, stå eller sitt rolig og se rett på den du snakker med
  • Vanlig høflighet, vennlighet, tålmodighet og vilje til kommunikasjon hjelper godt på vei
  • Blir det krasj i samtalen, prøv om igjen med korte, klare setninger, eller finn fram blyant og papir og noter det viktigste
  • Noen blir nervøse og usikre, selvbevisste eller flaue og utålmodige når de snakker med en som er hørselhemmet. Det er i grunnen ganske normalt når man møter noe nytt. Tenk at målet er å snakke sammen og forstå hverandre på en hyggelig måte! Det kan være spennende og morsomt å snakke med andre mennesker, uansett hørselsstatus!
  • Et råd kan være å prøve å ta seg selv mindre alvorlig, og ta situasjonen med godt humør


Råd til læreren


undervisning.jpg
Samme som punktlista over, pluss dette:
  • Ikke snakk mens du skriver på tavla - du har ikke munnen din i nakken, og ryggen din er ikke lett å munnavlese - og munnavlesning er svært viktig for å lette talespråkoppfattelse
  • Gjenta alle spørsmål som de andre elevene kommer med før du svarer på dem - det kan hende spørsmålet ikke er oppfattet, og da kan svaret også bli meningsløst og usammenhengende
  • Bruk tekniske hjelpemidler, for eksempel FM-utstyr, der det trengs - det blir en vane å bruke for eksempel mikrofon
  • Sørg for god belysning - ikke slå av lyset når du viser powerpoint
  • Sørg for støyhindrende tiltak hvis det er mulig (tenk på akustikken/etterklangen i rommet)
  • Gi beskjeder skriftlig
  • Har du en plan for undervisningen/notater til timen, så kan du gi dem til klassen eller den hørselhemmede før timen starter
  • Det kan være en ide å la det gå på omgang i klassen å skrive referat fra timen (det kan alle nyte godt av) - den hørselshemmede kan ikke makte å munnavlese læreren og følge med på det som blir sagt - og samtidig ta notater. Det å skrive referat gjør at man får trening i skriftlighet i faget og man får dessuten repetert stoffet.
  • Plassering i klassen: Den hørselhemmede skal sitte der han eller hun har best sjanse til å følge med, nærmest lydkilden (gjerne i vindusrekka med ryggen til vinduet - da blir ansiktene til alle i klassen godt opplyst og synlige)
  • Sitt gjerne i U, V eller O-form: - plassering i rommet er viktig for at den som hører dårlig skal ha sjanse til å se alle godt, og vedkommende må få lov til å flytte på seg etter behov
  • Den som har nedsatt hørsel kan ikke vite hva han eller hun ikke har hørt - ikke legg ansvaret på eleven, men sjekk heller ut om det som du mener er viktig er oppfattet rett ved å spørre
  • Ta alt i beste mening - spør på hvilken måte du kan være behjelpelig
  • Få med de andre elevene som støttespillere - gi informasjon
  • Ikke gjør hørseltapet til noe mer enn det er - men heller ikke til noe mindre
  • Sørg for at eleven kan få ta pauser, hvis nødvendig - å følge med krever mye konsentrasjon bare for å oppfatte det som blir sagt


Råd til den hørselhemmede eleven


hear.jpg
  • Informer læreren og de andre om at du er hørselhemmet (selv om du ikke har så veldig lyst til det - de oppdager jo etter hvert at noe er annerledes likevel - og misforståelser kan unngås dersom du sier fra først)
  • Det er ikke rart at man kan bli lei av å stadig måtte bli konfrontert med sitt eget hørseltap og andres bryddhet (det kan være slitsomt stadig å forklare) - en trøst er kanskje å tenke at folk ofte blir usikre når de møter noe som er ukjent for dem, og at de gjerne vil ha kontroll og vite hvordan de skal oppføre seg
  • Det kan du som hørselshemmet hjelpe hørende med; ved å si at du er hørselshemmet og hva du trenger
  • Det er bedre å si fra med en gang, slik at andre ikke misforstår og tar deg for å sette nesa i sky - for eksempel dersom du ikke svarer, eller dersom du svarer på noe annet enn du blir spurt om
  • Det er normalt av og til å føle seg brydd eller flau - uansett om du er hørselhemmet eller ikke. Vi blir brydd når når vi føler oss dumme, hjelpeløse eller utilstrekkelige, og når vi føler at vi er i en situasjon vi ikke mestrer (slike situasjoner prøver vi å unngå)
  • Tenk bevisst på at du ikke har noe å være flau over, for det er hørselstapet, og mangel på tilrettelegging som eventuelt hindrer talespråkoppfattelsen, - ikke intelligensen din
  • Pykolog Sissel Grønlie sier i boka "Når noen ikke hører" (1995:160) at: "En funksjonshemming er pinlig for andre bare når den benektes av den funksjonshemmede selv" . En benektelse er en psykisk forsvarsmekanisme
  • Fortell de andre hvordan du ønsker å ha det for at du skal høre bedre
  • Be dem om å stå i lyset
  • Be dem om å snakke rolig
  • Be dem om å se på deg når de snakker - det hjelper muligheten for munnavlesning og forståelse
  • Fortell dem at de kan ta på skulderen din eller armen din for å få kontakt med deg
  • Bruk tekniske hjelpemidler dersom du har nytte av det, og be læreren (eller en annen ansvarlig person) ta ansvar for det som ikke funker
  • Gi beskjed om at det er svært oppmerksomhetskrevende å anstrenge seg for å høre/følge med, og at du av og til må kunne ta pauser
  • Gi beskjed dersom du har behov for pause - avtal et forhåndsbestemt signal med læreren?
  • Allier deg med klassekamerater og be om notater/referat fra timen
  • Be læreren om å gi deg undervisningsnotater eller stikkordliste om tema før timen

Slik kan de andre få sjansen til å ta hensyn til dine behov for hørseltilpasninger (du har rett til tilpasset opplæring).

Les Mestringsguiden for studenter fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. I prosjektet ”Tunghørte studenter – mestring”, ble åtte tunghørte studenter spurt om de kunne gi tips/råd til andre studenter som er tunghørte. Slik ble mestringsguiden til. Mestringsguiden kan gi tips til deg som er tunghørt elev, eller deg som studerer ved høgskole eller universitet.
File Not Found
File Not Found



Hvordan håndtere vanskelige lytteforhold?



Noen lyttesituasjoner kan være vanskelige. Det kan være mye bakgrunnsstøy, det kan være mye etterklang eller dårlig belysning. Det kan være at du sitter for langt unna den som snakker, eller at den som snakker står i motlys, slik at ansiktet er i mørke. Det er viktig å lære seg strategier for å mestre slike situasjoner. Det kan være å:
  • Komme tidlig til møter/timer, slik at du kan velge plass nærmest foreleser/lærer
  • Avtal med noen som skal på det samme møtet (evt. lærer) at du kan få notater/referat
  • Be om at viktig informasjon skrives ned
  • Les og skaff informasjon på forhånd, sjekk ord som kan komme til å bli brukt i timen (les leksa og kapittelet på forhånd, dersom det er skole)
  • Treffer du noen på gata, og det er støy - be om at dere kan flytte dere vekk fra støykilden
  • Treffer du noen som snakker sammen og du inviteres med i samtalen, spør hva slags tema dere samtaler om
  • Du kan be folk høflig om å komme nærmere, hvis de står for langt unna, og du kan be dem vennlig om å se på deg når de snakker
  • Du kan be dem høflig om å stå i lyset, slik at det skal bli lettere for deg å oppfatte det som blir sagt.

Bruk reparasjonsstrategier:
  • Be høflig om at informasjon/setninger gjentas
  • Spør direkte om det du lurer på: Hva heter den personen? (eller hva det nå er du lurer på)
  • Du kan selv gjenta enkelte ord som du hører, med et spørrende tonefall/blikk
  • Bruk tid på å reformulere det du har oppfattet. Gi et referat: Jeg forsto deg slik at det var klokken 8 vi skulle møte. Stemmer det? Da får vedkommende som du snakker med sjanse til å korrigere det som eventuelt er feiloppfattet.

Begge parter har ansvaret i en kommunikasjonssituasjon. Noen ganger går det tungt. Andre ganger går det lettere. Det å høre dårlig er et upraktisk handikap. Det er noen mennesker som ikke ønsker å gå utover sin egen komfortsone, og som derfor ikke klarer å tilpasse seg det å snakke med en person som ikke hører. Det kan også ha med vane å gjøre, psykiske forsvarsmekanismer, eller usikkerhet. Da får man som hørselhemmet ta sikte på å utvikle "elefanthud" og prøve å la det prelle av. Også hørende kan bli frustrerte over andre mennesker.
Men de aller fleste mennesker er tross alt hyggelige og ønsker å snakke og kommunisere med andre, enten de er hørende eller døve.


Rett til tilpasset opplæring


Eye+Contact.png
Opplæringslova er en lov som handler om rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge. Regler som utfyller loven, er gitt i forskrift til opplæringlova. Sammen med læreplanen Kunnskapsløftet gir opplæringslova og forskriften de formelle rammene for hva opplæringen skal inneholde og hvordan den skal foregå.

Prinsippet om tilpasset opplæring er viktig i norsk skole. § 1-3 i opplæringsloven sier: ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.”

Tilpasset opplæring er ikke det samme som spesialundervisning. Hva sier læreplanverket om dette?
  • I generell del av læreplanverket, under avsnittet ”Tilpassa opplæring”: ”Skolen skal ha rom for alle, og lærarane må derfor ha blikk for den einskilde. Undervisninga må tilpassast ikkje berre til fag og stoff, men også til alderstrinn og utviklingsnivå, til den einskilde eleven og den samansette klassen. Det pedagogiske opplegget må vere breitt nok til at læraren ledig og lagleg kan møte elevforskjellane i evner og utviklingsrytme.”
  • I del II av læreplanverket Prinsipp for opplæringa, i Læringsplakaten: ”Skolen og lærebedriften skal "fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar”.
  • Kunnskapsløftet for døve og tunghørte

For øvrig gjelder bestemmelsene i Forskrift til opplæringslova.


Ressurser



Hørselhemmedes Landsforbund: Om ørets funksjon: http://www.hlf.no/Horselhemminger/Hvordan-fungerer/
Store Norske Leksikon: http://snl.no/h%C3%B8rselshemning
Norsk Døvemuseum: http://www.norsk-dovemuseum.no/fakta_og_fagstoff-a_vere_horselshemmet
Deafnet.no: http://www.deafnet.no/no/tegnsprak/vanlige-sporsmal/dove-og-dovhet-generelt
http://www.nhf.no/index.asp?id=71090
http://www.andata.no/Deafnet/artikler/tt/DJ-1952-23.htm
Norsk Logopedlag: http://www.norsklogopedlag.no/tidsskriftet/utgaver/logopeden-1-06/leseopplaering-dove
Dysleksi i Norge: http://www.dysleksinorge.no/no/politikk/%22Ta+hensyn+til+at+elever+er+ulike!%22.b7C_wljG3q.ips


Video



Video fra Helsefilm.no:


Innholdsfortegnelse/Index Tilbake til romplan Til neste side:Om lyd
Nettstedet er opprettet av Siri Randem
Sist oppdatert 04.09.2013