Tilbake til Oppvarmingsøvelser
Om det å synge
Pustemuskulaturen

Sangapparatet

Sangapparatet er dannet av en rekke fine små muskelgrupper i strupehodet (larynx), som sammen med pustemekanismer og hele kroppen kan bli et fantastisk instrument. En rekke av kroppens hulrom er med på å gi resonans til stemmen; særlig vokaltrakten (munnen) og nesehulrommene. Her ser du en animasjon av luften som passerer fra lungene, gjennom luftrøret, munnhulen og ut gjennom munnen. Inni strupehodet ligger stemmebåndene, som er kilden til lyd når stemmen aktiveres.

Når du synger aktiverer du hele kroppen, men det er stemmebåndene inni strupehodet som er den primære kilden til lyd. Stemmebåndene har strikk-struktur, og er dekket av et gelelignende lag som kan vibrere. Ved hjelp av luften som presses ut av lungene, settes stemmebåndene i vibrasjon. Denne vibrasjonen genererer lydbølger. Disse trykkforandringene i lufta forsterkes gjennom resonans i kroppen. Hulrommene i nese, munn og skallebrask fungerer som våre "gitarkasser".

Hvor stram "strikken" i stemmebåndene er, bestemmer hvor høy (lys) eller lav (mørk) vi oppfatter at lyden er. Når strikken er skikkelig strammet, er lyden lys. Jo kortere og strammere strikk, jo lysere stemme. Sagt på en annen måte: Strammingen av stemmebåndene er med på å bestemme hvilken frekvens som blir produsert.

Strupehodet styrer spenning og innstilling selv ved en rekke mulige innstillinger: det området som stemmebåndene sitter i kan nemlig vippes opp og ned, bakover og forover i et fleksibelt system av brusk og muskler. Tenk deg at du skal starte en sang, for eksempel "Mikkel Rev", men ikke syng høyt. Bare tenk på det. Nå! Kjenner du etter, har strupehodet ditt stilt seg i riktig posisjon for å lage den første tonen i sangen. Er ikke det fantastisk?
SoundAni.gif