Tilbake til folketoner

"Broadsides" og skillingsviser


seller_001.jpg
"Broadsides" (skillingsviser) var opptrykk av populære sanger, historier og nyhetshendelser i engelsktalende land. Slike småtrykk av viser dukket opp i Europa allerede på 1400-1500-tallet, så fort man hadde funnet opp boktrykker-kunsten. I Norge kom det første trykkeriet først i 1643, så skillingsvisene hadde nok sin storhetstid her først på 1700-1800 tallet. De ble enormt populære, særlig blant vanlige folk. I Norge ble slike sanger kalt skillingstrykk fra omtrent 1700-tallet, og visene fikk dette navnet fordi trykkene ble solgt for en skilling eller to.

Skillingstrykkene ble solgt på steder der folk samlet seg, men også kolportører brakte sanger rundt fra sted til sted og solgte dem. Det ble ikke trykket noter på visearkene, men skillingstrykkene ble ofte gitt et påskrift: "Synges til melodien.....". Disse melodiene ble regnet som kjente for de fleste. Derfor kan man finne også mange versjoner av tekster til samme melodi, for eksempel "Pigerne i Holmestrand" som syngs til "Fjellvisa".

Eksempel på Skillingsviser er: "Hjalmar og Hulda", "En pige vandret udi en have", I en sal på hospitalet og "Elvira Madigan".


Hva handlet skillingsvisene om?



Skillingsvisene kunne handle om alle slags emner. De handlet ofte om tragedier og sorger, skandaler, nyheter, krig og politikk, drømmer og brustne håp. Det var sensasjoner og moralske spørsmål som gjerne var tema. Ofte handlet visene om grufulle hendelser, mord og ulykker, sjukdom og ulykkelig kjærlighet. Skillingsvisene har derfor blitt kalt for "almuens opera". Skillingsvisene var svært populære i sin tid, fordi de også fungerte som nyhetsbrev for dem som ikke kunne lese. De hadde på mange måter den samme funksjon som bladet "Se og hør" eller annen kulørt presse har i våre dager.

broadsides.jpg


Om sangstilen


gitar.jpg
Sangstilen man brukte når man sang skillingsviser blir kalt "folkelig". Det betyr at man gjerne legger sangen "fram" i munnen, lager krudler og overganger med knekk der man synes passer, og kan "skli" på toner både hit og dit. Det er altså lov å gjøre sangen personlig. Det var vanlig at sangerne ikke sang helt rent, for de sang usnobbete og uten jåleri. Hensikten med framføringen var å underholde det brede lag av folket på en tid da ikke mange var lesekyndige. Det var helst tjeneste- og arbeidsfolk som var sangenes mottakere.

Akkompagnementet var det ofte så som så med, det var vel ofte gitar som ble brukt, med ymse kyndighet hos utøveren.








Ressurser



Om skillingsviser fra Universitetet i Oslo: Ariadne
Broadsides, "The word on the street"; sanger fra the National Library of Scotland
Skillingsviser på dansk
Broadsides fra USA; "An American Time Capsule"; sanger fra the Library of Congress
Legender, ballader og broadsides Engelske og skotske ballader, Francis Childs balladesamling
Broadside ballads fra Glasgow. Her kan du lese om broadides, se eksempler og høre sanger.
Skillingsviser fra Vestfold, av Stein Storsve, Høgskolen i Vestfold.
Skillingsviser fra Wikipedia