Hjem til Rundsanger og kanon

Sangboka i Norge

Tilbake til Sangbokbasen

Den eldste nedskrevne sangen i Norden

dromtemigmanuskript.jpg
Ill. 1:2. Codex runicus, AM 28 8°, bl. 100r. Håndskriftet oppbevares i dag i Den Arnamagnæanske
Samling i København.
Den eldste nedskrevne sangen i Norden er funnet i Codex Runicus, et manuskript fra ca år 1300. Manuskriptet er håndskrevet og inneholder tidlige danske lovtekster, blant annet en av de eldst bevarte avskriftene av den Skånske lov. Helt på slutten av dette manuskriptet finner man en sang som er kopiert ned i runeskrift. Her er også melodien tegnet inn. Teksten lød: ”Drømde mik en drøm i nat, um silki ok ærlik pæl”.

Betydningen av ordene «ærlik pæl» har vært omdiskutert, fra det å drømme om en slags pelsjakke til det at det var en drøm om rettferdighet og rikdom for alle. Melodien ble skrevet med samme håndskrift som på lovteksten på de forrige åtte sidene av manuskriptet. Hvorfor sangen står skrevet bakerst i lovteksten, vet man ikke. Kanskje var det slik at det bare var rike som hadde perler, pels og silke, og at drømmen handlet om rettferd og likhet for alle? Da ville den kanskje passe inn som sammenheng til lovteksten.

Ordet kodeks (latin: codex) betyr ‘bok’ og brukes om håndskrevne bøker. Den latinske grunnbetydningen er ‘tre(-stamme)’. Betegnelsen er trolig overført til bok fordi man skrev på trestykker innsmurt med voks, eller fordi det var vanlig å binde bøkene inn i trepermer. Det germanske ordet bok henger antakelig også sammen med ordet for “bøketre”.

Kunsten å produsere bøker kom til Norden med kristendommen. Bøker er derfor knytta til latinsk skrift. Latin ble kalt bókmál på norrønt. Skrivekunsten var ikke ny i Norden da bøkene gjorde sitt inntog. I mange hundre år var det blitt ristet runer i tre, stein og metall. Denne kunsten levde videre lenge etter at det latinske alfabetet var blitt kjent. Runene hørte imidlertid ikke til innenfor boktrykkerkunsten på samme måte som det latiske alfabetet.

Drømde mik en drøm i nat




Lytt til melodien her
Drømte mig en drøm i nat
om silke og ærlig pæl,

Dette var sangfragmentet. Noen har i vår tid føyd til:

bar en dragt så let og glat
i solfaldets strålevæld
-nu vågner den klare morgen

De to første strofene antas å være fra en ballade, eller det som kalles en stevstamme.
Dromde_mik_en_drom1.jpg1
Dromde_mik_en_drom2.jpg2

Den eldste nedskrevne folkevisa i Norge

asn_originaldok.jpg
Folkevisa ”Friarferda til Gjøtland” (1612) er den eldste nedskrevne folkevisa vi kjenner til i Norge. Den ble funnet på gården Steinsvika i Dalsfjord, etter avskrift av Kobberstad 1868:

Her Peder staar i garden om
och skiemther i sinne gamne
jeg ved inngen her indenns lanndz
at vere min hjamnne.
-Moder rinder hielmenn vdaff sorgenn-
Resten av versene finner du i Balladeoppskrift .

Her kan du lese mer om dette funnet i en artikkel som tidligere lå på nettet.

Muntlig overlevering av sanger var vanligst

Lytt til Nobilis, humilis:

Man vet i alle fall at vikingene sang, blant annet ut fra beskrivelser i gamle historiske tekster. Trolig ble noen av sangene risset i runer på tre eller i stein av skrivekyndige. Det vanligste var nok at sangene ble muntlig tradert og overlevert innenfor folkemusikktradisjonen. Derfor finner man få sanger notert ned fra denne perioden.

Noen tidlige sanger er likevel bevart, som for eksempel St. Magnus hymnen ”Nobilis, humilis” fra slutten av 1200-tallet. Dette er en tostemt sang som beveger seg i parallelle terser. Sangformen kalles for ”gymel”, eller tvillingsang.

nobilis.png
Nobilis, humilis,
Magne martyr stabilis,
Habilis, utilis,
comes venerabilis
et tutor laudabilis,
tuos subditos serva carnis
fragilis mole positos.

Kirken hadde religiøst oppdrageransvar - startet skoler

180px-Kingo_salmebok.jpg
Kingos salmebok
Sangbøker som sådan kom trolig først til Norge med innføringen av kristendommen. Mulighetene for dette kom ved hjelp av boktrykker - og notetrykkerkunsten, da det ble mulig å mangfoldiggjøre tekstene på en enklere måte enn tidligere.

Det var salmesangen som var drivkraften til å lage de tidligste sangbøkene; og salmeboka var ofte den eneste boka en kunne finne utover i bygdene, sammen med katekismen og andre religiøse skrifter. Kirken hadde et religiøst oppdrageransvar, og det var behov for å bruke musikk og sang i opplæringsøyemed.

Sang var en del av opplæringen i de såkalte katedral- og latinerskolene allerede på 1100-tallet. Disse skolen hadde som oppgave å oppdra elevene til kirketjeneste. Under gudstjenestene var det elevene ved disse skolene som utgjorde koret, og innholdet i sangopplæringen ble bestemt av dette (Bergheim 1974, gjengitt i Lund 2008).

Salmesangen dominerte i skolene til langt opp på 1800-tallet (Jørgensen 1982), og det var kirkens salmebøker som ble brukt som skolesangbøker til ganske seint på 1800-tallet (Lund 2008).

Sang var tidlig et emne i skolen og medførte plikter for elevene

korsang.jpg
Kordeltakelsen i kirken var lenge en plikt for elevene. Skolene var knyttet til kirkene, og for elevene betydde dette at de eldste elevene gjerne startet dagen med undervisning, før de sang i kirken klokken åtte og også senere på dagen.

Elevene gjorde tjeneste ved fromesse, høymesse og aftensang på søndagene, i tillegg til vielser og begravelser. Denne plikten for elevene ble opphevet i 1805, men fortsatt var det slik at skolen måtte avgi et antall elever til koret dersom presten ønsket det (Lund 2008).

Sangen ga dessuten viktige inntekter til skolene, for i tillegg til lønna for kirkesangen fikk skolen også inntekter når lærerne og elevene gikk sin tiggergang i byen. Det var vanlig med de såkalte ’syngende skoletog’, som foregikk fire ganger i året, blant annet på julaften og nyttårsaften. Elevene sang, anført av rektor og to elever som bar lykter og fakler, mens noen lærere gikk omkring med bøsser (Sandvik 1921, gjengitt i Lund 2008).

Salmeboka var derfor viktig i undervisningen.

Salmesangen dominerte i skolene til langt ut på 1800-tallet

salmesangen.jpg
Fra midten av 17oo-tallet var det fortsatt salmesangen som dominerte i skolene, og dette fortsatte til langt opp på 1800-tallet (Jørgensen 1982). Etter dette ble det lagt mer vekt på at sangene skulle danne utgangspunkt for opplæring i noter og annen musikkteori.

I 1880-årene ble det et krav til sangundervisningen i skolen at barna skulle lære å synge etter noter. Det ble etter hvert også lagt vekt på utvikling av sangteknikk etter mønsker av klassisk sang; tonedannelse, pusteteknikk etc. Som eksempel kan det nevnes at Normalplanen for landsfolkeskolen fra 1922 satte som mål at elevene skulle utvikle stemme og øre og lære å synge sanger og salmer "riktig, rent og vakkert".

På 1900-tallet ble det vanlig å basere sangbøkene på en metodisk progresjon som gikk fra de enkle, lettfattelige sangene til de mer kompliserte, og sangen som motivasjonsfaktor ble sterkere vektlagt. Det skjedde et skifte i fokus og legitimeringen for sangfaget i skolen. Synet på sangens oppdragende effekt holdt seg derimot relativt konstant opp gjennom tidene (Ødegård 1995, gjengitt i Lund 2008).

Skolesangbokforfattere


Kjente skolesangbokforfattere i Norge er Johan Didrik Behrens og Jacob N. Kobberstad, Ole Koppang og O.M. Sandvik, Lars Søraas, Edv. Gunneng og Mads Berg.

Krav om fornyelse av sang og musikkfaget

lure.png
Evnen til og interessen for å lese noter var forbeholdt de få interesserte og spesielt motiverte elevene. Mange undersøkelser som ble gjort når det gjelder sang- og musikkfagets status hos elever, lærere og lærerskolestudenter, konkluderte med at det var det minst populære av alle fag i skolen (Jørgensen 1982).

Like etter andre verdenskrig kom det derfor frnye krav om en radikal fornyelse og omforming av musikkfaget. Det som til da hadde vært "sang", skulle nå bli "musikk". Mange musikklærere ville nå at også sangbøkene skulle omformes i tråd med de nye pedagogiske retninger hvor man i langt større grad enn tidligere skulle ta utgangspunkt i barnas og ungdommens egne erfaringer og faktiske sang- og musikkrepertoar enn tidligere.

Sangens funksjon i skolen
sangglede.jpg
www.musikk i skolen
Siktemålet for sangundervisningen i norsk skole fram til 1939 var å bidra til skolens religiøse oppdrageransvar, å heve kvaliteten på kirkesangen, og å å gi elevene en innføring i kulturarven (Varkøy 1997, Lund 2008). Sang ble også brukt som et middel til å lære elevene noter (Jørgensen 1982).

Innholdet i sangbøkene endret seg med samfunnsutviklingen. Under og etter krigen fikk sangen for eksempel en viktig funksjon som pedagogisk og politisk våpen. Det var ønskelig å styrke det norske folks fellesskaps- og nasjonalfølelse. Sang- og musikkfaget var fra 1950-tallet i sterk utvikling (Jørgensen 1982). I følge Jørgensen (1982) ble det lagt sterkere vekt på elevenes 'estetiske utvikling' og på at sangtilfanget måtte appellere til elevenes interesser og lyst til aktiv deltakelse.

Mange av dagens sangbøker er tematisk ordnet, og forfatterne, i tillegg til å ivareta en del av de funksjoner sangen tradisjonelt har hatt, vektlegger også å gi elevene innblikk i andre lands musikk og sangens potensielle nytte i andre fag (eg Bryhn & Årva 1990; Næss 1993 referert i Lund 2008). Læreplaner og debattinnlegg påpeker dessuten sangens personlighetsdannende og sosiale funksjon. Her finner vi linjer tilbake til antikkens begreper om dannelse.

Lenker


Arbeidersangforeninger: historikk
Johan Didrik Behrens satte fart i den firstemte mannskorsangen fra 1845
http://home.online.no/~jebrekke/ho/Kap2.html
Lund (2008): http://www-lu.hive.no/ansatte/rl/documents/Syngogvargladkorrektur_000.doc
http://www-lu.hive.no/ansatte/rl/documents/Nysoknad2007.doc
http://www.forskning.no/artikler/2008/august/190932
Drømte mik: http://www.denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Musik/Folkemusik/Dr%C3%B8md%C3%A6_mik_%C3%A6n_dr%C3%B8m_i_nat_um_silki_ok_%C3%A6rlik_p%C3%A6l
Vikingemusikk: http://www.vikinganswerlady.com/music.shtml
Kodeks:http://folk.uib.no/hnooh/Sveits/Zurich-2009-H/tekster/NOFI-handbok-kap1.pdf
Ballader: http://www.edd.uio.no/ballader/ballader_om_ball_eng/om_ballader_eng.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Dr%C3%B8mde_mik_en_dr%C3%B8m_i_nat

http://www.musikkiskolen.no/fileadmin/mis/Sang_i_Norge/brosjyre_introrabatt_sin.pdf

Kilder til nyere sangbokhistorie


Jørgensen, H. 1982: Sang og musikk. Et fags utvikling i grunnskolen fra 1945 til 1980. Oslo: H. Aschehoug
Lund, R. 2008: Syng og vær glad? Om begrunnelser for sangfaget i norsk skole. I: Skjelbred, D. og
Aamotsbakken, B. (red) 2008: Norsk lærebokhistorie – en kultur- og danningshistorie. Oslo: Novus forlag.
Se også http://www-lu.hive.no/ansatte/rl/documents/Syngogvargladkorrektur_000.doc [lesedato 29.0110]
Lund, R. 2009: Gjenklang og nye stemmer. Sangboka i et historisk perspektiv.
I: Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red): Norsk lærebokhistorie II – en kultur- og danningshistorie. Oslo: Novus forlag.
Varkøy, Ø. 1997: Hvorfor musikk? – en musikkpedagogisk idéhistorie. 2. utg. Oslo: Ad Notam Gyldendal
Varkøy, Ø. 2000: Musikk for alt (og alle). Om musikksyn i norsk grunnskole.
Avhandling for dr.art.-graden. Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo
Varkøy, Ø. 2003: Musikk – Strategi og lykke Bidrag til musikkpedagogisk grunnlagstenkning. Cappelen akademisk forlag
Varkøy, Ø. 2004: Menneskesyn. En sentral faktor i utviklinga av et musikkpedagogisk verdigrunnlag. I Johansen, G., Kalsnes, K. og Varkøy, Ø. 2004: Musikkpedagogiske utfordringer. Artikler om musikkpedagogisk teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk forlag
Varkøy, Ø. 2008: Begrunnelser for allmenn musikkundervisning i idéhistorisk belysning. I
Nielsen, F. V. 2008: Hvorfor musik?: begrundelser for en almen musikundervisning. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet
http://www.dnmpf.dk/Konferencer/hvorfor_musik/Konferencerapport_Hvorfor_Musik.pdf [lesedato 28.februar 2010]

Drømte mik en drøm