Innholdsfortegnelse/Index Tilbake til romplan Til neste side:Om å synge

Home



Innhold



Romplan



Entré



Første etasje



Mediateket



Auditoriet



Kunnskaps-

basen



Lærer

værelset



Annekset



Filosofi

loftet



Eksterne ressurser


Let the sound echo round

Noen refleksjoner om musikk


ikarosvinger.jpg
Musikk kan være så mangt. Det kan være teori om musikkretninger, personer og musikkhistorie. Musikk kan være bærer av historisk og kulturell kunnskap, og sier noe om de samfunn og de kulturer som musikken springer ut av. Men musikk er også kropp, praksis og opplevelse.

Men er musikk bare musikk, eller har musikk iboende mening? Finnes det musikk som gjør deg glad? Finnes det musikk som gjør deg trist? Betyr musikk det samme for alle?


Et himmelsk orkester

planeter.jpg
Synet på musikk har vært ulikt gjennom tidene. De gamle grekere trodde at hele universet var musikk; at hver planet suste rundt i verdensrommet med hver sin tone, og at solsystemene til sammen utgjorde et stort himmelsk orkester som spilte med samstemt og harmonisk klang! I dag sier kvantefysikerne noe av det samme; det finnes en slags lydlige bølgebevegelser i verdensrommet; på samme måte som det finnes lysbølger.

The Big Bang - universets fødsel

1088085066.84.jpgNone.medium.jpg
Vi sier ofte at vårt univers startet med et stort smell: The Big Bang. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen, eller etterdønningene etter Det store smellet, ble født rundt 380 000 år etter smellet. Krusninger eller uregelmessigheter i bakgrunnsstrålingen, er som lydbølger som suser gjennom kosmos. Ved å analysere den kosmiske bakgrunnsstrålingen, har en amerikansk forsker, Mark Whittle, laget et lydspor til Universets begynnelse. Lyden av Universets første én million år begynte som noe midt imellom en akkord og en buldring, som ble stadig dypere og med stadig økende volum. Etter hvert gikk Universet over i en vislelyd. Dette er lyden av de første én million årene komprimert til fem sekunder (wav). Det er lyden av stjerner og galakser.

De lyseste tonene er opprinnelsen til den første generasjonen stjerner, mens de dype bassnotene sakte løser seg opp til å bli billedteppet av galakser som nå fyller hele rommet, forteller Mark Whittle ved University of Virginia. (Les mer)

En gang mistet sjelen sine vinger

onlywings.jpg
For de gamle grekerne var musikk viktig for sjelen. Sjelen er ifølge Platon oppstått sammen med gudene og følger disse utenfor tiden som mennesket kjenner den. Det er bare kroppen som opptrer i et tidsbegrenset rom. Sjelen har skuet alle ting i den himmelske verden som er full av sannhet og virkelighet. ”Men en gang”, sier myten, ”mistet sjelen sine vinger, styrtet til jorden til stoffets grove verden, ikledde seg et legeme, og glemte sine vidunderlige syner.”
En følge av dette er at når mennesket derfor møter det sanselige f. eks gjennom kunsten, i ”stoffets verden”, vil en svak erindring om dette vidunderlige, sanne, men nå glemte, på nytt våkne i sjelen.


Rettferdighetens harmoni


platon.jpg
For filosofen Platon er et hvert menneskes egentlige mål rettferdighetens harmoni”, som er sjelens "kosmos". Kosmos har her to betydninger: både verden og skjønnhet i ett og samme begrep. Hvert menneske kjenner ved seg selv sannheten, men må skape sitt eget kosmos etter det forbilde som ”universets kosmos” utgjør.

I en viss motsetning til dette står Protagoras (435 f. Kr.) tese som sier at ”Mennesket er alle tings målestokk.” Verden er alltid verden i relasjon til mennesket og dets opplevelse av den, i følge hans syn. Våre sanseinntrykk er individuelle, men kan likevel sies å være allmenngyldige. Vi sier derfor f. eks helt generelt at himmelen er blå, fordi alle seende mennesker ut fra sitt fysiologiske menneskelige sanseapparat vil ”se” eller oppleve himmelen som blå.


Musikk gjør slik at sjelen får vinger


bird_wings.jpg
Kunsten, det være seg billedkunst, diktning, musikkuttrykk eller drama, m.v, vil alltid oppleves individuelt, men likevel være bærer av noe allmenngyldig. Kunsten, og herunder musikken kan, også ut fra det som er nevnt over, ses på som et medium eller et formidlingsmiddel til å gjøre tanker og forestillinger synlige. I dette ligger ideen om at kunsten kan formidle tanker og begreper på en slik måte at de blir direkte opplevd eller fornemmet. Max Bill sier i ”The Mathematical Approach to Art” (1955) at tanken selv ikke hittil synes å kunne uttrykkes for bevissheten (m a o sinnet) uten å måtte "gå gjennom kunsten som medium.” Kanskje det er derfor at noen sier at musikk gjør det slik at "sjelen får vinger"?


Mytologi


gresk_mytologi.jpg
Begrepet "musikk" finner sine etymologiske røtter i gresk mytologi. Den mektige guden Zeus laget orden av alt i verden, og de andre gudene betraktet i stum undring av det fantastiske som sto framfor dem. "Men mangler det ikke noe?" spurte Zeus. Gudene lyttet, men verden var taus. Tilværelsen manglet en stemme, som i ord og toner kunne synge om alt det vakre. Derfor skapte Zeus musene som sine barn sammen med Mnemosyne. Musenes oppgave i verden var å berike den med sang og diktning, spill og dans.

Mnemosyne var datter av Gaia og Uranos. Hun var en titan og den tredje hustruen til Zevs. Hun var erindringens og hukommelsens gudinne, og ble regnet som grunnlaget for all intelligens. Etter ni netter med lidenskapelig favntak mellom Zevz og Mnemosyne, ble ni døtre unnfanget. Musene var kunstens skytsgudinner og deres oppgave var å uttrykke glede over alt det skapte.


Musene er nymfer


ni_muser.jpg
Egentlig er musene nymfer og månegudinner. Selve ordet muse betyr ”den som husker.” Opprinnelig var det i følge en annen myte bare tre av dem: Aoide (vokter av sangen), Melete (vokter av øvingen) og Mneme (vokter av bardisk hukommelse) (De Boeotianske Musene).

Seinere ble de til 9, som er: Klio, verner av historien, Euterpe, verner av fløytespill, Thalia, verner av komedie, Melpomene, verner av dans, Terpsikhore, verner av korlyrikk, Erato, verner av kjærlighetsdiktning, Polyhymnia, verner av astronomi og epos, Urania, verner av filosofi og Kalliope, verner av retorikk. (De Camenaeiske Musene).

Kalliope fikk dessuten ansvaret for den episke og elegiske diktning, Klio ble muse for historien, Erato tok hånd om den lyriske kjærlighetsdiktningen, Melpomene fikk ansvar for trageiden og Talia fikk komedien som sitt område. Terpsikore styrer dansen, Urania gir kraft til de greske astronomiinteresserte, Polyhymnia er gudinne for religiøs sang og myte og Eviterpe for fløytespilling. (Clio, Euterpe og Thalia er på bildet under.)


Sirenene mistet sine fjær


Musene.jpg
Hver av musene viet seg altså til en spesiell kunstart, men alle var gitt musikkens gave. Musene beskytter derfor dem som utøver dans, musikk og poesi. Musene sang og danset ofte selv, ledet av guden Apollon.

En gang ble musenes dyktighet som sangere utfordret av døtrene til Pieros, kongen av Emanthia i Makedonia. Sirenene og musene konkurrerte der om hvem som var best til å synge. Pieros døtre tvilte på om musene var flinke. Stakkars dem! De ble gjort om til skvatrende skjærer av gudene fordi de hadde våget å tvile på musenes evner. Sirenene, som tapte i konkurransen, ble selv ribbet for alle sine fjær!

Er det kanskje fra denne myten at uttrykket :"Hun synger som en skjære", kommer fra?




Innholdsfortegnelse/Index Tilbake til romplan Til neste side:Om å synge
Nettstedet er opprettet av Siri Randem
Sist oppdatert 27.01.2013