Siris digitale sangbok
Norske vokale folketonesjangre
Alfabetisk liste - folketoner

Lokk, ljaling og huving


seterdrift.jpgBildet:www.hessdalen.org
Lokk er den sangen som budeiene brukte for å kalle på kyra. Hver vår dro folk til seters med husdyra for at de skulle få beite godt og "gjøre seg fete", som det heter i eventyret om De tre bukkene Bruse. Lokken er da en fellesbenevnelse på sang eller rop for å samle husdyrene for at de skulle melkes, eller drives. Lokken kunne være med eller uten ord.

Lokken ble et kjenningssignal for kyra. Man hadde egne lokker for geit og for ku. Hver budeie hadde vanligvis også sin egen måte å lokke på. Lokken var sterkt knyttet til seterlivet og aktiv seterdrift har derfor vært lite i bruk de seinere årene, men det er en sangtradisjon med dype røtter. Lokkene hører til det eldste stoffet i folkemusikken og har sine røtter i en pentaton urform.

Laling kalles også for ljaling, jaling eller hjaling, og består ofte av en form for svar-sang: 'å synge så det gir gjenklang i skog og fjell'. Det er en slags blanding av sang og rop; en måte å få kontakt med andre budeier eller vandrere i fjellet; en måte å gi seg til kjenne på. Laling var en måte å snakke med og synge om hverandre på mens man gikk ute i naturen. Laling er beslektet med å hue, hauke eller å lille. I den naturmytiske balladen Margjit og Tarjei Risvollo, som handler om Margjit som blir bergtatt av bergmannen Jon (en jotne), selv om hun er forlovet med Tarjei, hører vi at de hjaler til hverandre.

Å, Margjit gjeter i lio nord, ho blæs i forgylte honn,
høyrer 'a Jon i Vaddelio, det aukar honom stor sorg,
- Det var meg og aldri deg som hjalar her under lio.-

Jon: "Å, eg skulle gjeva ut hest og sale, venast i lunden gjeng,
var du Margjit so glad i meg, som lauvet i lo gjen brenn."
- Det var meg og aldri deg som hjalar her under lio. -

Huving (å hue, hauke eller lille) var å synge uten en slags tekst, og sangen ble personlig for hver budeie. Slik kunne man identifisere hvem som sang. Huving kunne også være melodier som ikke var helt fastlagt, men som ble improviserte over et tema. Huving ble brukt for at kyrne skulle stå stille mens de ble melket. Når budeia sang, ble kua rolig og ga mer melk. Ved å huve kunne budeia unngå at kua ble sur på grunn av melkinga og unngå at kua "holdt" melka. Så fikk kanskje også melkebøtta stå i fred for kuas spark.


Vårvise - når maidagen lokka seterjentene til fjells




Når maidagen lokket, så sang man.





Huldrelokk


seter-2.jpg


Her roper Huldra på alle kyra sine.


Laling - hjaling




Her lales Ola til å svare.





Huving - huling





Budeia kan ikke huve, sier hun - men kyra trua henne til det. Kua Bufri sparket vekk mjølkebøtta. Det var vanlig å synge for dyra for at de skulle roe seg og de ga også mer melk når budeia sang.





Ressurser










Tilbake til innhold Tilbake til folkemusikk